publisert 07.10.2010

Invitasjon til åpning av unik fotoutstilling fredag 8. oktober kl. 12.00 - Kon-tiki Museet

Paradise Lost av Tor Eigeland

Sumparaberne. Den svunne kultur.

Ny utstilling ved fotograf Tor Eigeland. Foto fra Sør- og Øst-Irak tatt i 1967

Åpning på Kon-Tiki Museet fredag 8. oktober kl. 12.00.

De største våtmarkene i Midt-Østen, det som er igjen av dem, ligger sør i Irak der elvene Eufrat og Tigris flyter sammen.

De store sumpene Al Huwizah fylte omtrent trekanten mellom byene Basrah, Nasiriya og Amara, hvor den østlige delen av sumpene strekker seg videre over grensen til Iran.

Slik de opprinnelig var, dannet disse våtmarkene et av jordens viktigste økosystemer i ferskvann.

Miljøkatasrofe

I 1988 godkjente irakiske myndigheter en utviklingsplan for området der hele sumpområdet ble drenert bort.

Flere instanser har i de senere tiår levert rapporter og analyser over det som skjer med vannsystemet. FNs miljøprogram, UNEP, har presentert satellittbilder som nokså klart avslører en utvikling som har pågått over en 30-årsperiode, og særlig raskt siden 1991: Sør-Iraks våtmarker er offer for en økologisk katastrofe som i omfang og tempo kan sammenlignes med uttørringen av Aralsjøen i Sentral-Asia og avskogingen i Amazonas. Der bildene så sent som i 1993 viste tett vegetasjon, er det nå livløst land.

En gang Edens have

I mer enn 5000 år har de store våtmarkenes labyrint av vannveier vært bebodd av et folk kalt Ma'dan, eller Sumparabere. De kan føre sin kultur tilbake til de tidligste tider i menneskehetens kjente historie, til sumererne og babylonerne, mer enn 3000 år før Kristus, lenger tilbake i tid enn til det gamle Egypt. Ma'dan-folket bodde trolig mellom elvene lenge før den tid. Ifølge deres egne myter kom de inn i verden for seks-syv tusen år siden. Med sin eldgamle kultur basert på det lokale berdisivet, som deres flytende hus og båter ble bygget av, har sumparaberne levd i pakt med naturen og sine egne tradisjoner.

Sumparaberne bor i buete hus laget av siv som er 6 meter lange, 2 meter brede og vel 3 meter høye. Mange har tamme vannbøfler og lever på små kunstige øyer bygget av siv inne i sumpene. Sumparaberne dyrker også ris, bygg og hvete.

Kulturen ble kjent for resten av verden gjennom Wilfred Thesiger som bodde i området på slutten av 1950-tallet (The Marsh Arabs , 1964). Den anerkjente norske skribenten og fotografen Tor Eigland besøkte området i 1962 og dokumenterte Ma'dankulturen fotografisk. Sumparaberne ble også kjent gjennom Thor Heyerdahls bok Tigris. På leting etter begynnelsen (1978). Kunnskapen sumparaberne hadde om siv som bygningsmaterialet tillot Heyerdahl å bygge den største sivbåten på 3.000 år og seile den fra munningen av elven Tigris via Pakistan til munningen av Rødehavet.

Fotograf Tor Eigeland

Tor Eigeland er utdannet i Norge, ved McGill University, Canada, the University of the Americas in Mexico og the School of Photojournalism of the University of Miami. Eigeland er en språkmektig person og snakker blant annet arabisk. Eigeland har som fotograf og skribent gitt bidrag til en rekke bøker. Han er også gjengitt i aviser og magasiner som Fortune, Time, Newsweek, Time-Life Books, Reader's Digest, Natural History, Harpers & Queen, The Smithsonian, Rutas Del Mundo, The New York Times Sunday Travel section, Southern Accents, Entrée and Saudi Aramco World.

Utstillingen åpner 8. oktober 2010 kl. 12.00 ved fotograf Tor Eigeland og kurator ved Kon-Tiki Museet Reidar Solsvik