published 01/04/2001

Dårlig inneluft et alvorlig helseproblem

Når vi vet at de fleste tilbringer 90 prosent av sine liv innendørs, er det ingen tvil om at valg av ventilasjonssystem vil få avgjørende betydning for vår framtidige helse.

For bare et par tiår siden ble det bygd hus fullstendig uten ventiler og med vinduer og dører som eneste luftingsmulighet. Men hvem er det som setter opp disse med jevne mellomrom i 20 kuldegrader?

Nyere forskning viser at dersom sjokklufting skal ha noen effekt, må alle rom i huset sjokkluftes i fem minutter hver eneste time døgnet rundt. Ekstra viktig er det å fornye luften i barnas sove - leke lekserom. Ventilasjon også når ungene sover.

Selvsagt er det mulig å la vinduet stå på gløtt hele natten. Men dersom rommet også brukes til lek, er dette ingen god løsning verken helsemessig eller økonomisk. I tillegg gir åpne vinduer en økende innbruddsfare, støy utenfra og mulighet for kald trekk om vinteren. Forurenset luft kommer inn om sommeren med allergifremkallende pollenstøv og industri/veistøv har vi i de fleste sentrale områder av landet.

Astma og allergi

Ekspertene strides også om hvorfor fire av ti barn sliter med allergi og økning av de som utvikler astma øker, noe som ikke er det minste merkverdig.

Hjemmene våre er fulle av gjenstander og utstyr som avgir kjemiske luktstoffer og mange ting er loddne til tross for at mye veggtepper er fjernet. Det går en grense for hvor mye kroppen vår tåler, og har vi først passert våre egen tålegrense kommer vi raskt inn i en ond sirkel.

Når vi i tillegg vet at uteluften heller ikke er av beste kvalitet, er det ingen tvil om at valg av ventilasjonssystem vil få avgjørende betydning for vår framtidige helse.

Strengt regelverk

Myndighetene begynner å ta inneklima på alvor. Riktignok sier den reviderte plan- og bygningsloven ikke stort annet enn at Inneklimaet skal være tilfredsstillende.

Mens Veiledning til byggeforskriftene omtaler inneklima som nytt helhetlig fagområde med krav som går langt ut over tidligere bygningsforskrifter.

Forskriftene er i utgangspunktet meget strenge. Problemet fra brukersiden (boligeier), er at valget av løsninger fortsatt overlates ofte til utbygger. Hard priskonkurranse vil derfor resultere i tekniske løsninger, ventilasjonssystem som koster lite i anskaffelse, men som er meget dyrt i bruk.

Derfor blir det boligkjøper som må stille krav og velge løsninger. En av hovedreglene i veiledning til forskriftene er at Tilførsel av ren uteluft til det enkelte rom, må besørges på en slik måte at det ikke oppstår sjenerende trekk.

Vurderes dette saklig, må du først ta stilling til om uteluften der du bor er ren". Det vil si uten støv-/lukt- forurensning eller om pollen fra blomster og trær er et problem.

Blir svaret ja, luften ute er ikke alltid ren, skal du etter forskriftene kreve et ventilasjonssystem med filter. Sjenerende trekk oppstår alltid når den nye luften har en temperatur på under 14 -15 varmegrader. For å lufte uten trekk betinger dette oppvarming av friskluften.

For å slippe å kjøpe unødig stort, kostbart varmeanlegg og bruke større energimengder, kreves ventilasjon med høy grad av varmegjenvinning (90%).

Friskluften varmes opp nesten gratis uten behov for ekstra kjøpt energi til varmebatteri osv.

Når du gjenvinner varmen, går selvsagt fyringsutgiftene ned. Men det er også andre forhold som bestemmer driftskostnadene. Om vinteren blir luften ekstra tørr. Også her strides ekspertene om hvor skadelig tørr luft kan være. Men det begynner etter hvert å bli aksepert at best inneklima oppnås med en relativt luftfuktighet på mellom 30 og 40 prosent. Dette fordi avgassingen blir relativt liten, samtidig som støvmengdene i luften holdes nede.

Kunstig befuktning krever omhyggelig vedlikehold for at sopp- og bakterievekst skal unngås. I tillegg er det ekstra utgifter både til innkjøp og driftskostnader. Det finnes gode ventilasjonssystem som i tillegg til 90 prosent varmegjenvinning også gjenvinner noe av luftfuktigheten på en naturlig måte.

Sunne byggematerialer finnes ikke og kontinuerlig ventilasjon er viktig for at konsentrasjon av lukter og forurensing ikke øker slik at immunforsvaret ødelegges og vi blir allergikere. Forurenset luft skal derfor hele tiden fjærnes fra boligen, mens ny ren frisk luft med ønsket kvalitet (filterert luft, riktig luftfuktighet og temperatur) tilføres.

Smart er det om ventilasjon samtidig har varmegenvinning (helst ca. 90 %). Dette gir lavere fyringsutgifter. Om sommeren bør ventilasjon gi avkjølende virkning i boligen.

Fleksibel energibruk

Valg av varmesystem bør kunne gjøres i takt med svingende energikostnader. Vi bør ha godt isolerte boliger, med lavest mulig energibehov til ventilasjon. Bolig med mindre forbruk av energi til romoppvarming kan ha bedre bokomfort, bedre inneklima og lav startinvestering. Likevel være forberedt på fremtidens teknologi.

En null- energibolig er målet og muligheten er til stede i dag, med bruk av kjent teknologi uten komplekse løsninger. Dette forutsetter helhetlig planlegging løsning (god isolasjon, ventilasjon, varmegjenvinning og varmefordeling, av den "gratisvarme" som produseres av boligens normale utstyr (personvarme, belysning, solvarme, koking- varmtvann, varme fra kjøle/fryseskap, TV, PC m.m.).

Energibehovet som i utgangspunktet er vesentlig redusert, bør dekkes opp med flere valgmuligheter innenfor fornybar energi. I overskuelig framtid, snakker vi om strøm og ved-/peisovn. På noe sikt vil sikkert andre kilder som solvarme, biobrensel og avfall bli tatt mer og mer i bruk.

På det norske markedet i dag er vannbåren varme økende p.g.a. bedre komfort og mulighet for fleksibel energiforbruk. I tillegg må det alltid velges ventilasjon med ovenfor nevnte kvaliteter da gulv varmesystemet ikke bedre inneklima ei heller vesentlig lavere energiforbruk. Ulempen er høy kostnad og mulig uttørking av tregulvet med krympesprekker i parkett

osv.

Vannbåren varme gir heller ikke god kjølevirkning om sommeren. (Obs. Vi far fort for mye varme fra sol. TV. PC osv. i vår vel isolerte boliger i dag.)

Ventilasjon med varmegjenvinning

Varmegjenvinning i bolig domineres av to system. Størst og flest fordeler oppnås med kammer-varmegjenvinner. Den har høy virkningsgrad (85-90 prosent) og om vinteren vil kald uteluft varmes opp gratis og stabiliseres med hensyn til fuktighet. Energiforbruk som følge av ventilasjon er ca. l5 prosent = kr. 700 årlig. Platevarmegjenvinner, det andre systemet, kan være noe rimeligere i innkjøp, men det har dårlig Varmegjenvinning 60 prosent og energiforbruk ca. kr. 2 600/år og det gir tørr luft inne. Gevinst med billig innkjøp gir tap etter l år i drift.

Red. anm.: Innlegget er forkortet av plasshensyn.

Tekniske nyhetsnotiser

Klipp fra "Ny Teknikk nr. 1/2001", nyhetsavisen for teknologi og teknikk, som utgis av

T.J.A. Marketing AS, Hausmannsgt. 6. 0186 Oslo.

Årsabonnement, 12 utgaver årlig, kr. 435,- bestilles på telefon 22 99 76 20

Ansvarlig redaktør: Paul R. Bieker, telefon 22 99 76 21